INNFALLSVINKLER

“Logisk tenkning er et sjansespill.”
BMG

“Kaos består av mange, hver for seg, logiske og fornuftige enkeltdeler.”
NN

Marcel Duchamp “Trois stoppages étalon” 1913/14.
  Verket ble til på følgende måte: Duchamp holdt en 1 meters bomullstråd vannrett ut i luften i 1 meters høyde. Så lot han tråden falle ned på gulvet, hvor den fikk en ny, tilfeldig form. Tråden ble festet på lerret, i den posisjon den hadde falt, deretter ble tråd og lerret montert på glassplate. Det hele ble gjentatt tre ganger.
  “Trois stoppages étalon”, ble av Duchamp beskrevet som «konservert tilfeldighet». Han regnet dette som sitt viktigste arbeid, fordi han fra da av begynte å tenke på en helt ny måte rundt et sentralt spørsmål: hva kan et kunstverk være?
  Zürich-dadaistene begynte noen få år senere å benytte seg av tilfeldighet som metode. De så på tilfeldighet som en slags magisk prosedyre for den kreative prosess. Ved hjelp av tilfeldighet skulle en kunne bevege seg ut over de grenser som årsakssammenhengene satte. Den bevisste vilje kunne settes til side. Og deretter var det fritt fram for de tanker og hendelser som dukket opp for ens indre øye og øre. Blant dadaistene var det Hans Arp som i 1916/17 skal ha «oppfunnet» tilfeldighetsprinsippet. Arp pleide å referere til sin tilfeldighetsmetode ved å si at verket var blitt til ved hjelp av tilfeldighetens lover.

“Does the flap of a butterfly’s wings in Brazil set off a tornado in Texas?”
  Sommerfugleffekt er et begrep som teknisk sett omhandler sensitivitet i forhold til startbetingelser innen kaosteori. Idéen er at små variasjoner i startbetingelsene i et dynamisk system, kan forårsake store variasjoner i systemets oppførsel på lang sikt. Slik sensitiv avhengighet har man også i ikke-dynamiske systemer; ta for eksempel en ball som plasseres på toppen av et fjell. Avhengig av små variasjoner i plasseringen, ender den opp med å rulle ned i en av mange mulige dalfører.
  Begrepet oppsto i 1972, og ble første gang brukt i forbindelse med meteorologen Edward Lorenz' arbeid.

“Det komplette Bibliotek”
  Jorge Luis Borges skrev i 1941 novellen "Biblioteket i Babel" hvor han fabulerer rundt muligheten om at i dette biblioteket finnes "alt":
... "Hver av veggene i hvert heksagon inneholder fem hyller. Hver hylle har to og tredve bøker som alle har samme format: hver bok har fire hundre og ti sider, hver side har førti linjer, og hver linje omtrent åtti sorte bokstaver."
... "I det veldige biblioteket finnes det ikke to identiske bøker."
... "Biblioteket er komplett og ... hyllene inneholder alle tenkbare kombinasjoner av de noen og tyve ortografiske symbolene (et antall som, selv om det når en enorm størrelsesorden, ikke er uendelig), det vil si alt som går an å uttrykke, uttrykt på alle språk. Alt - fremtidens historie i minste detalj, erkeenglenes selvbiografier,... Basilides gnostiske evangelium, kommentarene til dette evangelium, kommentarene til kommentarene til dette evangelium, den sannferdige beretningen om din død, hver enkelt boks versjoner på samtlige andre språk, interpoleringer av hver enkelt bok i alle bøker."

Store tall

Kvintilliard  10³³
  Hvis vi ser på potenser av 10, det vil si tusen 10³, million 10⁶, milliard 10⁹ og så videre, er den største betegnelsen som brukes, en kvintilliard. En kvintilliard er 10³³, altså 10 ganget med seg selv 33 ganger, skrevet som et 1-tall fulgt av 33 nuller.
Googol  10¹⁰⁰
  I 1938 fant den amerikanske matematikeren Edward Kasner på å gi tallet 10¹⁰⁰ en betegnelse. Han spurte sin nevø Milton hva tallet skulle hete. Milton sa 'googol', og det har tallet hett siden da. En googol er altså et 1-tall fulgt av 100 nuller.
  Dette var riktignok et ganske lite tall i matematikerens øyne, som var vant til å sjonglere med det uendelige. Likevel, uten å vite om det, hadde han overskredet, og det langt, alle grenser for virkelighetens verden, fordi verdien av hans googol ikke lenger hadde noen fysisk mening.
  Jordas samlede overflate i kvadratmillimeter er 5x10²⁰mm² dvs. 5+20nuller. Antall sandkorn hele Jorden kunne romme i volum er omtrendt 10³¹. Disse mengdene er svært unnselige sammenlignet med googolens 10¹⁰⁰.
  La oss gå videre og godta hypotesen (som ennå ikke er bekreftet) om at universet ikke er et endelig rom. Astronomiens beregninger kombinert med atomfysikkens, beviser at forholdet mellom det kjente universets diameter og den til en atomkjerne er lik 10⁴². Antall nukleoner (protoner og nøytroner) i universet, er også 10⁴². Ved å ta med elektronene og fotonene, sammen med de elektromagnetiske bølgene og nøytrinoene, og legge sammen alle disse kommer vi til 10⁸⁸. Det ville imidlertid fremdeles ikke dreie seg om mer enn en milliondels googol.
Det finnes faktisk ikke en googol av noe som helst.
Googolplex,   10^googol, eller 10¹⁰¹⁰⁰
  Kort tid etter offentliggjørelsen av en googol svarte en av Kasners kolleger med et enda mer fantastisk tall, nemlig 10^googol, altså 10 ganget med seg selv googol ganger. Det er så stort at det trosser enhver forståelse. Forestiller vi oss at tallet skulle skrives ut på en skriver, ville det ta cirka 10⁸⁵ år. Universet har bare eksistert i 13-14 milliarder år, altså litt over 10¹⁰ år, så det er mildt sagt en umulighet bare å få sett dette tallet.
Googolcomplex,   10^googolplex
  Selvfølgelig måtte noen her rekke opp handa og si en Googolcomplex, altså et ettall etterfulgt av googolplex nuller.
Da slutter vi her. Uendelig ∞ Uendelighet er i følge mange filosofer utenfor menneskets forståelsesevne.

F A Q   

Q: Hva er RGB-farger?

A:  Når en blander vanlige pigmentfarger, er det rødt, gult og blått som utgjør de tre primærfargene. I prinsippet kan hele fargespekteret lages med primærfargene. Når alle fargene blandes sammen, blir det nærmest sort. Dette kalles subtraktiv fargeblanding, fordi fargene “trekkes fra”.
Ved blanding av farget lys gjelder andre regler. Da er primærfargene rødt, grønt og blått. Til sammen gir RGB hele regnbuen. Med farget lys legger man til farger, såkalt additiv fargeblanding. Rødt, grønt og blått gir til sammen hvitt lys.

Q: Lager Lys-Bilde-maskinene kunst?

A: Enkeltvis er bildene som framkommer selfølgelig ikke "kunstverk" i seg selv. (men kanskje noen allikevel kan være det?)
Det er helheten, dvs. opplevelsen av maskineriet og bildene, tanken og ideen i verket, sammen med forutsetningene for persepsjon i mottakerens hjerne og sinn, som bør kunne være et gyldig kunstverk.

Q: Kan man ikke bare bytte ut "tilfeldig" med Gud?

A: Helt klart. Dersom man ønsker å stoppe enhver videre filosofering eller spekulasjon eller fornuftig tankegang og samtidig begrense fantasien og nysgjerrighet, kan man godt trekke inn en guddom. Jfr. de amerikanske kreasjonistenes angrep på Darwins utviklingslære.

Q: Tilleggsspørsmål: men passer tilfeldigheter inn i Darwins lære da?

A: Mutasjoner kan sikkert oppstå mer eller mindre "tilfeldig". Den videre overlevelse avhenger nok i meget sterk grad av om mutantene er bedre tilpasset omgivelsene.

Q: 

A: 

Q: 

A: